Skyes dramatiske fødsel..

Mitt 14. kull var et kull jeg hadde store forventninger til. Foreldrene SC NO*Gooseberry Angel Eyes JW og GIC NO*Gooseberry Donner JW er de to teknisk fineste Mauene jeg har, og en kombinasjon med disse to var i hodet mitt en nærmest perfekt match.

Skye løp ikke veldig ofte, og når ho endelig var ferdig med utstillinger tok det lang tid før ho løp. Når ho endelig kom i løpetid var Viper kjapp, og rakk 4 parringer. Ukene etter gikk veldig sakte, men når det hadde gått 4 uker var jeg ikke i tvil - Skye ventet sitt første kull! Tiden gikk og jeg bestemte meg for at det var ca 3 kattunger i magen - jeg har alltig truffet ganske bra på antall. Ho var ikke veldig stor, stor nok til 3 - kanskje 4 mindre kattunger.

Skye noen timer før fødsel

Natt til 6. mai merket jeg at noe var i ferd med å skje, og det gikk ganske fort før ho begynte å presse. Hele tiden på et teppe under dyna mi - malende. Skye sin første kattunge kom ut ganske greit, men var liten. Den var aktiv og fin fra starten. Nestemann kom etter litt mer strev - dødfødt. 2 minutter senere kom nr 3. Så kom nr 4. Og Skye fortsatte og presse, og jeg var VELDIG overrasket over at det kom fler! Så kom nr 5 og nr 6. Ikke alle levende. Alle var bittesmå, men så helt fine ut. Så tok det en times tid før nr 7 kom. Etter den var ute var Skye helt borte. Helt normalt å være sliten etter 7 unger, men dette var noe annet. Magefølelsen var ikke god. Jeg så nok en fostersekk på vei - og enda en lenger opp i magen som levde. Men Skye var helt apatisk og ho så ut til å være døden nær. Vi dro med en gang til Fredrikstad Dyrehospital der ho ble sjekket for alt som var. Veldig dårlig med blod! Og helt utslitt. Ho hadde ikke nok blod til seg selv eller alle ungene, stakkar. Nr 8 og 9 kom ut, men klarte seg ikke. Jeg fikk valget om å åpne ho å ta ut nr 9 som levde, men å legge en så svak katt i narkose er uaktuelt. Heldigvis kom den ut av seg selv etter god hjelp hos veterinæren, dog ikke levende. Etter dette ekstremt tøffe døgnet der jeg var redd for å miste Skye - kunne jeg legge meg å sove med Skye og hennes 4 overlevende minibabyer.

Skye og babyene neste morgen.

Dagen etter hadde Skye fortsatt ikke fått melk, og jeg følte igjen at noe var galt. Ned til veterinæren igjen for å sjekke blodnivået. Skye ble innlagt med veldig dårlgie blodverdier og livmorsinfeksjon i tillegg. Jeg hadde babyene hjemme og matet de. 3 flinke som var ivrige, og 1 som var ekstremt liten og svak. Mating annhver time - ja gjerne oftere for babyene ble sultne ofte, og var urolige så lenge de ikke fikk ligge inntil meg. Heldigvis var pappa Viper også villig til å hjelpe til litt med kos. Flinke Vipen min!

Pappa Viper tar soveskiftet med babyene.

Skye borte - og jeg var redd for å miste ho. Skye spiste ikke, så det gjorde jo alt mye vanskeligere. Ho fikk all verdens valg av mat på klinikken, men ikke noe fristet. Jeg fikk ho hjem etter 3 døgn i MYE bedre form, ho spiste fortsatt ikke men jeg matet ungene så jeg kunne like gjerne mate Skye og. Ho var uendelig glad for å kose med barna sine og ungene roet seg. De første ukene etter fødsel bodde jeg og babyene (med og uten Skye) i senga, mens Petter stakkar sov i stolen i stua.

Skye hjemme etter flere dager med veldig dårlig form.

Medisiner på Skye to ganger daglig, mat og vann i sprøyte ca hele tiden, mate bebiser annhver time hele døgnet, massere så ting kom ut igjen... Sånn gikk de tre første ukene. På dag 12 mistet vi han minste - en helt forferdelig følelse. Vi hadde jobbet så hardt sammen for at han skulle klare seg, men noen ganger er det bare ikke meningen. Sov godt lille vakre <3

Lille gutten som ble 12 dager <3

Når ungene var 3 uker tok mamma jobben en helg, og var utrolig flink med næring både inn og ut. Da fikk jeg dratt ut på utstilling - noe jeg absolutt trengte etter å ha ligget i senga med Skye og babyene i 3 uker. Så godt det gjorde å få treffe kattefolk og gode venner! Jeg savnet babyene veldig, men fikk oppdatering fra mamma hele veien. Heldig som har så snill mamma!

Lenge før Skye ble parret hadde vi planlagt å reise til USA for å hente Bond - en vakker gutt fra Emau Cattery. Louise skulle bo her og passe kattene, men jeg kunne ikke kreve at ho skulle ta jobben med kattungene fra de var 3 uker. Men Louise var helt klar på at det skulle ho fikse, noe ho gjorde med glans! USA turen ble ikke avlyst, og ho tok seg av alle her hjemme mens jeg og Petter reiste og hentet Bond. Det var helt forferdelig å reise fra de, å føle at man ikke har kontroll selv - men det er ikke mange jeg hadde latt ta vare på kattene og babyene - og Louise var perfekt! Jeg drømte om de hver natt, våknet første natta på hotellet i USA og lette etter de halvt i søvne. Ja, dette hadde gått veldig innpå meg. Et par av bildene Louise sendte når jeg var borte som hjalp meg å slappe av:

Sover og koser seg - IKKE sultne!

Jentene <3

Når jeg kom hjem begynte babyene å spise selv - kun 4 uker gamle. De lærte seg å bruke kassa 4,5 uker gamle, og 5 uker gamle var de helt stuerene! Helt av seg selv! Snakk om vindunderbarn?? De hadde absolutt ikke glemt meg mens jeg var borte:

Første natt hjemme igjen - love!

I dag er de 9 uker gamle, friske og raske og EKSTREMT glad i mennesker. De ser på meg som mamma, og de viser en helt annen nærhet enn det de andre kattungene jeg har hatt. Ikke det at jeg vil ha det sånn her igjen, men det er en helt utrolig god følelse at de har den personligheten etter alt vi har vært gjennom sammen. Skye er frisk og rask - men pga livmorinfeksjonen blir det to tette kull for at ho ikke skal få mer problemer enn nødvendig. En god ting med at ho ikke har hatt melk er at ho ikke har gått noe ned i vekt - ho er tjukkere og i bedre form nå enn før ho fikk kullet =)

Disse kattungene fikk navn som kan assosieres med å være sterke - de er tross alt de tre av ni som overlevde! Og nå er fulle av fart og lek

De her har en ekstra spesiell plass i hjertet mitt, og jeg er glad for at den ene blir hos meg. Den andre flytter til Jessika og familien som allerede har farfar-Tyce. Jeg vet han kommer til å få det supert der, og er glad han blir i "familien". Den siste jenta er under evaluering, men jeg kommer ikke til å klare å selge ho veldig langt bort.

NO*Gooseberry It's My Life

NO*Gooseberry It's My Life

NO*Gooseberry Show'em What You're Made Of

NO*Gooseberry Queen Bee

NO*Gooseberry Queen Bee

NO*Gooseberry Queen Bee

I dette kullet kom også min nye avlsjente - NO*Gooseberry Queen Bee. En elegant, vakker og rasetypisk jente som jeg håper blir like vakker som jeg tror. Veldig lovende utvikling i alle fall =)

Dette ble et langt innlegg, men jeg til slutt takke dere fantastiske mennesker som var der for meg i den ekstremt tøffe tiden der Skye ikke hadde det så bra, og kattungene slet veldig.

Mamma - tusen takk for at du tok deg av babyene og Skye så bra! Kjempedeilig å kunne komme seg ut av huset et par dager, å vite at de har det akkurat like bra som med meg. Og Skye var jo helt tydelig forelska ;)

Barbro - Tusen takk for at du var der for meg når det trengtes som mest, og at du passet på Skye da tiaraen hennes var skjev på klinikken ;) Det er utrolig trygt å ha så gode veterinærer og dyrepleiere når skumle ting skjer, men det er ekstra godt når en god venninne jobber der! Og jeg tror Skye var glad for å ha Tante rundt i gangene der og <3 Og en ting til! TAKK for at du tilbød deg å hjelpe når det kom til blodoverføring til Skye... Heldigvis trengtes det ikke, men jeg setter utrolig stor pris på at du var villig til å hjelpe det <3 Love you!

Tina - Takk for at du alltid var der på telefonen og hørte på all grining og klaging fra meg. Veldig godt å få blåst ut all frustrasjon og redsel - du vet jo hvor mye kattene betyr for meg. Mange lange gode samtaler som hjalp masse! Tusen takk, snuppa! <3

Louise - Hva skal jeg si?? DU ER FANTASTISK!!! Tenk å droppe alt hjemme for å bo i Norge i 10 dager for å passe kattunger, mate døgnet rundt og styre med alt! Jeg har ingen ord som beskriver hvor takknemmelig jeg er! Takk for at du tålte all min bitching om hvordan alt skulle gjøres, hva babyene trengte (mente jeg...) og gjorde alt perfekt! I tillegg fikk jeg faktisk et par timer i USA der jeg IKKE tenkte på babyene!? Alt pga du var så flink med oppdateringer av spising og veiinger og bilder. TUSEN TAKK, evig evig evig takknemmelig!! <3 <3 <3

Tenk å ha så gode venner??